Velkommen til Varanasi
Sjokk. Dro fra Delhi på mandag. På flyplassen blir jeg oppring av flyselskapet og må komme til gaten og derfra videre til bagasjehallens bakrom. De sier det er noe med kofferten min. Jeg tenker hva det kan være, det hvite pulveret jeg kjøpte av en kone som skulle hjelpe mot eksem, fotoutstyr med sendere og ledninger eller om noen kanskje hadde puttet noe inn i et ubevoktet øyeblikk. 8-10 uniformerte vakter stod rundt meg da jeg måtte granske screen-bildene og de pekte på en liten flaskelignende ting. Jeg kunne ikke kjenne den igjen, men da vi åpna kofferten og så etter viste det seg at det var en luftrenser som jeg renser kamerautstyr med. Jeg fikk lov å fly.
Gjestehuset henta meg på flyplassen i Varanasi, og vi måtte kjøre gjennom tett befolkede gater i sikkert 45 minutter. Tettpakka fattigdom, hest og kjerrer, masse sykler, rickshaws, biler og folk. Det var så uendelig, og folk gjør sitt fornødne i veikanten, pumper vann med gammeldagse pumper, strekker skitne, små hender mot vinduet og ber om penger. Hva kan jeg bidra med i denne uendelige fattigdommen? Når bilen stopper er det fortsatt 15 minutter til fots gjennom trange gater, svetten siler og det lukter skit. Jeg kommer endelig fram og kommer til Ganpati Guest House. Jeg går fram på verandaen og får se Mother Ganga, for en utsikt, for en ro, for en spesiell opplevelse. Ingunn i Tromsø har anbefalt meg å bo her, tett inntil Ganges. Et utrolig sjarmerende sted med kalkede murvegger, men ikke hvitkalkede, men blå, grønne og andre sterke farger. Det er en rolig patio i midten med overheng av netting og blomster og en liten vannoase sildrer i midten. Jeg senker ned med en flaske sodavann og nyter. Klem fra Larsavasi