Tett på
Noen bilder fra Varanasi. Det er et snodig samfunn bestående av en hellik elv som har trapper som går ned til seg, disse kalles «Gath», her bader man, vasker klær, kaster sine nesten oppbrente lik, noen lik blir også senket med en stein festet til seg. Det er de som ikke trenger å bli brent på bål, de er allerede reine. Som barn under 10 år, gravide og diverse andre. Ved siden av all helligheta finnes det en enorm industri av tiggere og selgere. De skjeggete menn som går rundt og ser hellige ut speider etter noen som vil ta bilder og så maser de seg til litt penger, jeg tror mange av dem er mer opptatt av det enn av å bruke tid på religion. Det er ikke bare fordi det er moderne turiststed, det har en lang tradisjon – for hinduer kommer jo fra langtbortefra for å vaske seg i moderelva og brenne sine lik. Og disse må forhandle priser for type ved på bålet, tjenester rundt brenningen osv. For de som ikke har råd, finnes et statlig drevet elektrisk innendørs krematorium, som koster 5 rupi. Men det er visst ikke noe særlig. Som hindu skal man også gi til tiggere, så det er en lang tradisjon med fattigfolk som ber om penger.
Det er mange utspekulerte masere som skal gi deg massasje for 10 rupier, men som vil ha 300 når de er ferdig, de tok jo ryggen også, «boat, sir, Boat, very good price», og svarer man nei, så høres det ut som de tar det for et ja, eller ikke tror deg.. Innimellom dette er det undervisning i religion, tilbedelse og så videre, røkelse ligger som en eim mellom lukten av chai (te) og kloakk. Det meste ser ut til å skje i all offentlighet. Men som utenforstående er det vanskelig å virkelig sette seg inn i hva slags sted dette er, man må bare observere og la seg fascinere – og gi en slant til en og annen tigger, så sjela får fred.