Analoge erfaringer 1
Se lengre ned for tekst – trykk på bildene for å se dem – bla med piltastene
[dopwgg id=»6″]
Som skrevet i forrige post har jeg altså skaffet meg et gammeldags kamera. Filmen er ikke død, det lever i beste velgående, og som med vinyl har den sine tilhengere fortsatt. Jeg begynte med film i min tid, men i avissammenheng ble jeg ført med i den digitale utviklingen. Denne utviklingen har vært helt enorm og kvaliteten digitale kamera kan gi er fantastisk. I tillegg til kamera har jeg også skaffet annet fotoutstyr, blitsutstyr, objektiver og så videre og videre. Men ønsket om å i alle fall på noen prosjekter å gjøre noe enklere har ligget der, og nå har jeg i det siste kjøpt litt film og fotografert igjen med dette.
Det er noe med det taktile, det å holde mediet du skal feste bildene på i hånden. Her er pixler urelevant, kalibrering likeså, det mangler menyknapper på kamera, valgene er få. Jeg har valgt å bare ha ett objektiv. Valgene er få, jeg kan konsentrere meg om å fotografere, ikke skifte linser, sette på blitser, skifte iso-innstillinger. Én mann og ett kamera, da er det bare å gå ut.
Jeg har alltid likt å fotografere blant folk, og har blant annet tatt bilder ti år i Lehne-småttet i Tromsø. Mer om det senere. Men nå har jeg tatt til gatene med filmkameraet, og dette er den første filmen. Egentlig en fargefilm, Portra 800, som jeg fikk fremkallet og scannet hos Aker Foto. Så har jeg gjort bildene om til svart-hvitt i Lightroom.
Det er alltid litt fomling med nye ting. På kameraet må jeg styre med tre faktorer, blender, lukkertid og fokusering. Alt dette er manuelt og gjøres av fotografen. Med litt trening går det seg til, men jeg er ennå en novise, det går nok raskere etter hvert. Jeg skal skrive mer om teknikk senere, og hvordan man reduserer behovet for å endre på innstillinger konstant.
Jeg ønsker å ha mindre fokus på bildekvalitet og større fokus på innhold, følelser og nærhet. Så får vi se hvor det bærer. Det er utrolig rart og spennende ikke å kunne se resultatet med en gang og korrigere derfra. Digitalfoto har tatt vekk mye av den sitrende ventetiden, nå får jeg litt av dette tilbake og håper på fine opplevelser.
Her er altså noen bilder fra første forsøk, ta det for det det er.