Er det forskjell på å leie en fotograf og å ta bildene selv med mobilkamera? 

Jeg har fotografert samtidig med noen som brukte sitt mobilkamera, og det er en interessant studie. Sveip over bildene med markøren og se selv. Jeg skriver mer under bildene. Kan du se hvilke jeg har tatt? (Det er ikke samme motivene på bildene, men fra den samme eventen).

Jeg er en trent fotograf, ikke en person med et godt kamera.

Jeg har vært priviligert som har fått jobbe som fotograf i over 16 år nå, og før det holdt jeg også på med fotografering på hobbynivå. Jeg startet med film og mørkerom og har vært med på en vanvittig utvikling inn i den digitale tidsalder. Fotografi har blitt mye mer tilgjengelig for folk flest, og man trenger ikke lang læretid for å mestre det tekniske. Fotografi er altså for alle, men betyr det at det er mindre behov for profesjonelle fotografer?

Jeg får høre av og til om det ikke er vanskelig å være fotograf nå som alle har mobiltelefoner med gode kamera? Gjerne viser de et flott bilde tatt en fin sommerdag. Jeg lever av profesjonelle kunder, det vil si institusjoner, magasiner og bedrifter som setter pris på en viss kvalitet. Men får de noe for pengene, kunne de bare knipset bildene selv?

Jeg fotograferte for to år siden på en større konferanse i Tromsø, og bildene har blitt brukt flittig. I år spurte de meg igjen om å fotografere på denne konferansen. Det gjorde jeg gjerne, jeg synes dette er fint arbeid å gjøre, da jeg jobber litt som pressefotografen i meg. Jeg følger det som skjer, fanger øyeblikk og tar noen portretter. Det ble også tur ut på hundesledetur i snøvær og mørke, så en utfordring er det absolutt. Det samme er lysforholdene som varierer sterkt på slike konferanser.

Men altså, på denne konferansen var det også noen som skulle oppdatere sosiale medier med litt info og bilder. De skulle ta bilder selv for det meste, men jeg la også til en del bilder som de la ut som egne gallerier. Men hovedsaklig skulle mine bilder gå til nettsiden og til senere bruk i brosjyrer og slikt.

All ære for å forstå moderne publiseringsplattformer og sosiale medier til denne bedriften. Det ga meg også muligheten til å se om det var noen forskjell i kvaliteten på bildene jeg leverte og de som ble levert av sosiale medier-gjengen. Jeg ønsker IKKE med denne posten å henge ut noen, for alt har sin misjon og raske bilder til nett er ofte viktigere enn høy kvalitet. Men fotograf er fotograf, og han/hun er mer enn sitt kamera. Ofte handler det om å forstå situasjonen og gjøre gode valg ut fra det - det være seg lys, vinkling, øyeblikk, tilstedeværelse og så videre. Jeg er en trent fotograf, ikke en person med et godt kamera. Men her kan du altså se bildene mine og så de som ble tatt med mobilkamera. Var det kanskje en aldri så liten forskjell? Ring en fotograf neste gang du har et visuelt behov!

Read more

Se lengre ned for tekst - trykk på bildene for å se dem - bla med piltastene

Som skrevet i forrige post har jeg altså skaffet meg et gammeldags kamera. Filmen er ikke død, det lever i beste velgående, og som med vinyl har den sine tilhengere fortsatt. Jeg begynte med film i min tid, men i avissammenheng ble jeg ført med i den digitale utviklingen. Denne utviklingen har vært helt enorm og kvaliteten digitale kamera kan gi er fantastisk. I tillegg til kamera har jeg også skaffet annet fotoutstyr, blitsutstyr, objektiver og så videre og videre. Men ønsket om å i alle fall på noen prosjekter å gjøre noe enklere har ligget der, og nå har jeg i det siste kjøpt litt film og fotografert igjen med dette.

Det er noe med det taktile, det å holde mediet du skal feste bildene på i hånden. Her er pixler urelevant, kalibrering likeså, det mangler menyknapper på kamera, valgene er få. Jeg har valgt å bare ha ett objektiv. Valgene er få, jeg kan konsentrere meg om å fotografere, ikke skifte linser, sette på blitser, skifte iso-innstillinger. Én mann og ett kamera, da er det bare å gå ut.

Jeg har alltid likt å fotografere blant folk, og har blant annet tatt bilder ti år i Lehne-småttet i Tromsø. Mer om det senere. Men nå har jeg tatt til gatene med filmkameraet, og dette er den første filmen. Egentlig en fargefilm, Portra 800, som jeg fikk fremkallet og scannet hos Aker Foto. Så har jeg gjort bildene om til svart-hvitt i Lightroom.

Det er alltid litt fomling med nye ting. På kameraet må jeg styre med tre faktorer, blender, lukkertid og fokusering. Alt dette er manuelt og gjøres av fotografen. Med litt trening går det seg til, men jeg er ennå en novise, det går nok raskere etter hvert. Jeg skal skrive mer om teknikk senere, og hvordan man reduserer behovet for å endre på innstillinger konstant.

Jeg ønsker å ha mindre fokus på bildekvalitet og større fokus på innhold, følelser og nærhet. Så får vi se hvor det bærer. Det er utrolig rart og spennende ikke å kunne se resultatet med en gang og korrigere derfra. Digitalfoto har tatt vekk mye av den sitrende ventetiden, nå får jeg litt av dette tilbake og håper på fine opplevelser.

Her er altså noen bilder fra første forsøk, ta det for det det er.

 

Read more

Jeg startet med fotografering for lenge siden, dengang film var eneste mulighet. Valgfag foto på ungdomsskolen var film og framkalling i mørkerom. Det var ren magi å se bildene av klassekamerater komme fram på et papir liggende i et kar med vann og fremkallerkjemikalier. Senere kjøpte jeg mitt første kamera, et Nikon F3. Det er et klassisk pressekamera uten autofokus. Drømmen var å bli en klassisk fotojournalist med Leica m6 og verden for mine føtter. Men dette kameraet var så sinnsykt dyrt, at et godt Nikon fikk duge. Det ble timer i mørkerommet, og læringskurven var slakk. Etter hvert ble det jobbing i studentavis, nå fremkalte man filmen, men scannet den inn og behandlet i de første versjonene av Photoshop. Mener jeg begynte i Photoshop 3 som var den første for Windows.

I 1999 samlet jeg noen bilder i en portfolio (papirbilder altså) og gikk til de to avisene i Tromsø. Da fikk jeg innpass hos Nordlys og fotograferte som vikar der i tre år. I denne perioden kom overgangen til digitale kamera, vi gikk fra fremkalling til minnekort. I presseverden var dette en revolusjon, det gikk raskere, under vanskelige lysforhold hadde man bedre kontroll på resultatet og siden har veien vært digital. Min Nikon d90x ble byttet ut med mer og mer avanserte digitalkamera, det ble mer og mer utstyr, flere og flere knapper, større og større menyer å styre på. Så kom det filmmuligheter og man ble en multimediemaskin.

Oppi dette har jeg ikke hatt plass for en Leica, det ble med drømmen. I mitt virke som fotograf har jeg heller ikke kunnet forsvare det økonomisk, jeg er oppdragsfotograf og der er det digitale kamera som gjelder. Men noen ganger blir trangen for stor, og en dag hadde jeg fått nok, jeg kunne ikke unngå det uungåelige og plutselig hadde jeg avtalt et kjøp av en Leica M6 fra 1986. Tenk det, et kamera som fungerer prikkfritt i dag som er 29 år gammelt.

Nå er første filmen framkalt og jeg kommer tilbake til innholdet i neste post. Altså, det første bildet tatt måtte ikke bli av meg selv, men det ble det. I fremtiden handler det ikke om meg, ikke om kameraet, men om bildene.

Read more

Jeg pusler meg fremover veien
det er stritt, men jeg klarer`e vel,
og får jeg en stein under sko`n min
så halter jeg videre lell

Jeg vil heller bli bakerst i flokken
og kalles for puslete, sein
enn å være så hard under beina
at jeg ikke kan kjenne en stein

Read more

Her er et av bildene jeg tok av en ung mann som var på trykk i Statpedmagasinet. Vi tok Fjellheisen opp og fotograferte i ulike vinkler, dette ble brukt over en dobbeltside.

Read more