Halloween i Trastevere
(c) Lars Åke Andersen
Jeg var i Roma for første gang i høst, og hadde gleden av å oppleve Halloween i bydelen Trastevere. Det skal jeg straks komme tilbake til. Flere bilder kommer lengre ned.
Jeg var i byen privat og sammen med min samboer Knut. Når man reiser aleine, kan man legge opp dagen og gjøremål som man selv ønsker, men når man er på ferie er det viktig å være på ferie. For meg betyr dette at kamera er med, men ikke påskrudd hele tiden. Tid til å nyte, oppmerksomhet for de man er sammen med og ferie fra det man gjør til daglig er gode argumenter for å ta del i opplevelsene og livet, ikke bare registrere dem for å ha i minneboka.
Roma er i seg selv helt fantastisk, og Halloween var også verdt å få med seg i den sjarmerende rustikke bydelen Trastevere.
Men det er for meg nesten umulig å dra til et slikt sted uten å kunne fotografere, og da for minst tre grunner. Et sted borte fra hverdagen gjør at man har tilgang til andre opplevelser, mennesker og historier enn hjemme. At stedet er nytt gjør i alle fall meg mer observant, nysgjerrig og utforskende. Det kan gi muligheter til gode fotografier. I tillegg er det bildene til familiealbumet og som en veiviser når man i ettertid skal huske tilbake.
Det blir altså en balansegang mellom det å slappe av og være i feriemodus med andre, og det å likevel utnytte de fine muligheten til å fotografere et spennende sted. Dette blir bedre med litt øvelse og kanskje spørre de andre hva som er greit. Kanskje kan man ta noen timer å dra ut på egen hånd, eller man kan finne andre løsninger i lag.
Jeg prøver ofte å gi meg selv en begrenset oppgave på turer. Det kan være utprøving av nytt utstyr, ulike teknikker eller for å komme i kontakt med folk gjennom type portretter med et tema eller gatefoto med fokus på en eller flere viktige sider av denne. Som å finne komposisjoner eller øyeblikk eller farger.
Jeg hadde et slikt lite mål også i Roma, det skal jeg publisere senere, men det dukket opp en mulighet da det viste seg å være Halloween da vi var i Italia.
Hjemme har jeg lagt lite vekt på denne markeringen som kalles Allehelgensaften på norsk. Allehelgensdag er 1. november og egentlig en feiring i den katolske kirke av alle de helgenene som man ikke har navnet på. Sauser man sammen litt av den katolske feiringa med den keltiske kulturen og amerikaniserer det hele, er vi omtrent på det som står igjen av feiringa i dag. Masker, skremsel og godteri er tre stikkord som vi kjenner det i Norge.
Jeg er ikke noen ekspert på Italia, heller tvert imot en nyfrelst novise. Men jeg la merke til at dagen virket å ha en større betydning for voksne enn hjemme i Norge. Kirkene hadde kveldsåpent på Halloween, og flere av de som feiret i gatene tok seg en tur innom for bønn, lystenning og samvær. I Norge er kvelden mest brukt av barn og som grunn for en god fest.
I alle fall, tilbake til utgangspunktet. Jeg fant ut at jeg skulle gjøre en liten bildeserie når jeg først begynte å legge merke til at en del av de lokale i Trastevere kom ut ikledd masker, kostymer og sminke. Jeg tenkte ikke gjøre mye ut av hver person, så ingen navn eller lange samtaler (jeg var jo ute med min samboer), men noen raske bilder når jeg fant det for godt. Her kan du se resultatet.
