På vei hjem fra mat kom jeg forbi disse kvinnene som satt med krølla avispapir som de pakka flate med nevene. Det er jo råinteressant, hvorfor i alle dager gjør de det. De snakka som venta ikke engelsk, så jeg spurte en tilfeldig fyr om det. Han sa at de fattige kvinnene solgte avispapiret til butikker og andre for lite og ingenting, og at det da ble brukt til å vaske vinduer og slikt med. Jeg viser kameraet til kvinnene og bruker kroppsspråket til å få aksept. Jeg tok et par bilder, og en bil stopper rett bak meg. En skjortekledd herremann vinker meg bort og sier at jeg ikke kan ta bilder av fattige. Jeg spør hvorfor og han svarer at det ikke er lov i India. «This is bad.» sier han, og legger til «jeg er doktor og vet det.» Jeg forklarer ham at jeg liker å ta bilder av ulike sider, og spør ham om det bare er rike mennesker han vil jeg skal ta bilde av. Nei, men dette har ingen interesse forteller han. Jeg sier at for meg er dette av interesse, det forteller mye om ulikheter i det indiske samfunn, men også noe om gjenbruk i en global verden. Mannen blir til slutt overbevist om at det faktisk er greitt, og han forklarer kvinnene dette også.
Jeg er ikke av dem som synes det er kult bare å gå og ta bilder av fattige, bare så det er sagt. Men som avismann synes jeg det var av interesse nettopp fordi de satt og flatet ut avispapir til en annen bruk. Godt jeg klarte å overbevise mannen om det samme.
Hva synes du, Taj Mahal og kameler, eller også de andre sidene?

[Second life of newspaper. Ask me for more info if interested.]

1 svar

Comments are closed.